Celina er en internasjonal pæresuksess

Det er ikke hver dag en norskutviklet fruktsort lykkes ute i den store verden. Pæresorten «Celina» er et tydelig eksempel på hva målrettet planteforedling, tilpasset markedet, kan føre til. Fra kryssingen på Njøs frukt- og bærsenter i 1985 til kommersiell produksjon i 19 land, har Celina utviklet seg til å bli en internasjonal suksesshistorie.

Stein Harald Hjeltnes er seniorrådgiver ved Njøs frukt- og bærsenter og har fulgt Celina helt fra starten. Pæreforedlingen på Njøs ble startet da Stein Harald begynte i 1982. Han har vært sentral i arbeidet som etter hvert skulle føre fram til den internasjonale pæresuksessen.

Celina ble søkt rettsbeskyttet i 2010, og grunnlaget for en internasjonal satsing ble lagt. Det ble inngått kommersielle avtaler med foretak, Wouters fruithandel BVBA - som skulle stå for markedsføring av sorten, og ABC-z som skulle håndtere de kommersielle rettighetene i verden inkl. treproduksjon. ABC-z var da eid av planteskolen Carolus i Belgia, Grard i Sør-Frankrike og en fruktprodusent/-eksportør (Freshfruitservice BV). Wouters og ABC-z inngikk kommersiell avtale med Stargrow i Sør-Afrika og innledet arbeid for en verdensomspennende satsing. 

I 2013 ble de første trærne som ble plantet kommersielt satt i jorda. Trærne ble plantet i Belgia, Sør-Afrika og Norge. Samme år startet også det som skulle bli en viktig arena for kunnskapsdeling; årlige fagmøter under Fruit logistica i Berlin. En møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer om utvikling av produksjon, lagring og omsetning av Celina.

– I de årlige møtene i Berlin har det vært så godt som bare positive tilbakemeldinger på sorten. Det er stor optimisme for framtidig vekst, forteller Stein Harald Hjeltnes med et smil om munnen.

Et konsept som bygger verdi

For å lykkes i markedet holder det ikke med gode planteegenskaper alene. Det må også bygges en tydelig identitet. Derfor ble merkevaren QTee® utviklet, et såkalt klubbkonsept der produsenter og aktører forplikter seg til felles standarder for kvalitet og markedsføring.

Konseptet har gjort det mulig å posisjonere Celina som noe mer enn en tradisjonell pære. Den fremstår som et gjenkjennelig produkt med høy kvalitet, og selges i store deler av Europa, Midtøsten og Asia. Unntaket er Norge og Sør-Afrika, hvor merkevaren foreløpig ikke er tatt i bruk.

Graminor står som eier av sorten i alle land, og har kommersiell avtale med ABC-z og Wouters som styrer alt utenom Norge. ABC-z har styrt den lovmessige biten som gjelder rettsvern i ulike land i verden, mens Wouters har styrt omsetningen av frukt og med det hvem som har plantet og hvor mye.

Derfor har Celina blitt en internasjonal suksess

Celina skiller seg ut blant andre kommersielle pærer, både når det gjelder utseende, konsistens og smak. Egenskapene er utviklet gjennom målrettet seleksjon i foredlingsprogrammet på Njøs.

I et pæremarked dominert av tradisjonelle sorter med lite farge, skiller Celina seg ut. Sorten er lett å kjenne igjen, og har en tydelig merkevare som gjør det enklere for forbrukerne å finne den igjen i butikken.

En viktig egenskap er at pærene smaker godt også før de er helt modne. Celina er dessuten en tidlig sort som kan selges i en periode det er avgrenset tilgang på pærer fra årets avling.

– Det bør også trekkes frem de gode resultatene fra Sør-Afrika, der de har lett etter nye sorter med «blush» (rødfarge), som er et viktig salgsfortrinn i mange eksportmarkeder, legger Stein Harald til.

I tillegg til de iboende egenskapene til sorten, er hovedårsaken til den internasjonale suksessen det store arbeidet som Kris Wouters i Wouters fruithandel har lagt ned. Både i utviklingen av merket, innen produksjon, lagring, kunnskapsutvikling og -deling, markedsføring internasjonalt og utviding av produksjonen til hele verden.

Sterk vekst i produksjonen

Siden oppstarten, i perioden 2013-2025, er det omsatt totalt 2 millioner Celina-trær i verden. Med en topp i plantingen i 2016, roet det seg noe ned fram til det kom en ny oppgang igjen i 2025. Produksjonen har vokst i takt med etterspørselen, og nye land har kastet seg på etter hvert som sorten har vist sitt potensial.

– På verdensbasis er Celina nå plantet i 19 ulike land utenom Norge. Totalt vil dette representere en tonnasje på over 40.000 tonn når alt er i bæring, forteller Stein Harald.

Sør-Afrika er det landet som har plantet flest Celina-trær. Frankrike kjørte i gang en storstilt satsing i 2018, og er nå det landet med nest flest Celina-trær. I tillegg har det blitt plantet ut store areal i Spania. Italia har nylig meldt seg på igjen etter flere år med utfordringer i pærenæringen. I 2025 plantet Italia over 50 000 trær.

QTee® og Celina blir eksportert til de fleste land i Europa, Midt-Østen og i mange folkerike land i det fjerne østen. I land som Sveits, Østerrike og Slovakia, finnes det mindre produksjoner primært rettet mot innenlandskonsum.

Produksjonen i Europa blir omsatt i tidsrommet august-november, mens pærene fra Sør-Afrika er på kjøl på vei til markedet i Europa og Asia før februar er over. Disse pærene er i salg fra februar til april.

– Sorten er plantet så nær ekvator som Marokko, og de nordligste plantingene er i Frosta i Trøndelag. Det har knapt skjedd før for en pæresort som dyrkes kommersielt, forteller Stein Harald.

I Australia ble det plantet en del Celina i perioden 2020-2023. Sorten er svært godt likt i Australia, så det arbeides nå målrettet med å få sorten i markedet. I Sør-Amerika er det noen mindre kommersielle plantinger i Chile. I Canada er det noen få kommersielle plantinger. Det har ikke vært det samme trykket i Sør- og Nord-Amerika som i andre verdensdeler.

– I utlandet hadde pæresorten Celina ett av sine beste år i 2025 med 218 192 solgte trær fordelt på Chile, Australia, Sør-Afrika og Europa.

Celina i Norge

Det tok litt tid før de første nyplantingene av Celina kom i bæring. Markedsaktørene var utålmodige. Det første knappe tonnet ble omsatt i 2016, og kom for alvor inn i markedet i 2019 med over 200 tonn klasse 1. I starten ble det plantet mest i de tradisjonelle pæredistriktene i Sogn og Hardanger. Etter hvert ble det også plantet mye i Telemark og Ryfylke, og en del plantinger i Lier/Svelvik-området.

Celina har vist seg å være en svært produktiv og avlingsstabil sort. Mange produsenter ønsker å produsere pærer i tillegg til epler. Utfordringer i omsetningen har bremset utplantingen. Coop omsetter mer Celina enn Bama, men det er foreløpig ingen aktører i Norge som har vist interesse til å ta i bruk QTee® eller satse på å utvikle en merkevare.

– Opphavslandet til Celina er dermed det eneste landet hvor sorten ikke har oppnådd tilsvarende markedssuksess som i andre land. Det har vært økt press og interesse fra produsenter for å øke produksjonen, på grunn av at inntektspotensialet i pære er minst like godt som i eple. Samtidig medfører det flere plantevernutfordringer, som er krevende å håndtere med de plantevernmidlene som er tilgjengelige. Det medfører en høyere andel utkast uten avsetning, sammenlignet med eple, sier Stein Harald.

Celinaproduksjonen i Norge har de siste tre årene vært mellom 400 og 500 tonn. Det tilsvarer over 80 % av pæreproduksjonen i Norge. Pæreforbruket i Norge er halvert de siste femten årene, men norsk produksjon har vært svakt økende, og er nå på omtrent 5 % av totalforbruket.

Historien bak Celina – og slutten på pæreforedlingen i Norge

De første kryssingene i pæreforedlingen på Njøs ble utført i 1983, og de siste i 1992. Det ble en kortvarig innsats, blant annet som følge av økte administrative oppgaver og ansvar for plommeforedling. I tillegg var interessen for pærer, både i produksjon og marked, svært lav. 

Foredlingsprogrammet ble formelt avsluttet da Graminor overtok foredlingsprogrammet fra Planteforsk i 2002. Det gjensto likevel omfattende arbeid med utprøving og markedsføring, med svært begrensede ressurser, frem til det løsnet internasjonalt.

– Ingen andre enn meg hadde tro på at norsk pæreproduksjon hadde en framtid. Men med tiden ble det tydelig hvor gode de norske pæresortene vi hadde utviklet faktisk var, forteller Stein Harald.

Den første pæreinteressen kom etter at sorten «Ingeborg» ble navnsatt gjennom utvalgsarbeidet som ble utført i Norge for SLU Balsgård i Sverige. Produsentene valgte derfor å prøve å skape verdier med denne norskutviklede sorten, og utnytte et marked som man bare hadde en svært liten del av. Sorten «Kristina» har vist gode resultater, men ikke utmerket seg nok til at noen har satset videre utvikling. «Ingrid» er en svært tidlig sort tilpasset nordlige områder som stort sett omsettes på torghandel.

– For å lykkes med nye sorter, må det være markedsaktører som virkelig vil noe med sorten, avslutter Stein Harald.