Vêret i året 2017

Vêret i året 2017

Vêret i 2017 var prega av lite sol og mykje nedbør, men utan dei store ekstremane på Njøs. Året kom ut med ein medeltemperatur på 7,7 grader, som er 1,1 grad over normalen på 6,6. Nedbøren enda på 1276,3 mm, som var 33 prosent over normalen som er 994 mm. Det er ikkje meir enn to år sidan me hadde høgare årsnedbør. I 2015 enda me på 1329,5 mm!

November 2016 - som normalt

Flotande

Vêrdata for meteorologistasjonen på Njøs viser at november var ein månad som normalt. Medeltemperaturen var 2,4 grader, som er 0,2 grader under normalen, medan det kom 116,4 mm regn, som er 17% over normalen.

Det var 11 dagar med minimumstemperatur under 11 grader, og kaldast var det på morgonkvisten den 8. november då gradestokken gjekk ned til 6,5 minus. 

Jordtemperaturen 10 cm nedi jorda starta månaden på 7,6 grader, og enda på 3,1 grader den 30.11 - så det går jamnt nedover med jordvarmen. 

Nytt forskingsprosjekt innan kompost til frukt og bær

 Testforsøk på Njøs med utprøving av ulike vekstmedium for frukttre (SIMAS-kompost, torv og ulike blandingar av desse).

Testforsøk på Njøs med utprøving av ulike vekstmedium for frukttre (SIMAS-kompost, torv og ulike blandingar av desse).

RFF Vestlandet har løyvd 3 millionar til forskingsprosjektet "Utvikling og måling av effekt av kvalitetskompost til frukt- og bærproduksjon på Vestlandet".

Det er påvist førekomst av jordtrøyttleik og lite fruktbar jord i eplehagar og jordbæråkrar i både Hordaland og Sogn og Fjordane. No får Simas Næring AS inntil tre millionar kroner i støtte til å utforske bruk av lokalt produsert kompost til å forbetre jordkvaliteten i frukt- og bærdyrking.

Njøs Næringsutvikling AS har prosjektleiinga og i tillegg er Lindum AS, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS, engelske East Malling Research, Universitetet i Poznan og Universitetet i Oslo med som forskingspartnarar i prosjektet. Saman skal dei mellom anna gjere forsøk med kompostbaserte alternativ til torv som dyrkingsmedium for epletre planta i potte og jordbær i sekk.

Forskarane vil legge vekt på å utnytte sjukdomshemmande organismar i komposttypar der matavfall inngår, slik at prosjektet også skal kunne bidra til mindre behov for kjemiske plantevernmiddel i næringa. Det vil elles vere ei sentral forskingsutfordring å finne gode metodar for å vaske ut salt frå komposten, då særleg jordbærplantar tåler salt dårleg.

- Dette er ei spennande vidareføring av eit forskingsprosjekt som tidlegare har fått kvalifiseringsstøtte frå fondet. Om ein kan bruke kompost som alternativ til lite berekraftig veksttorv, vil det både ha ein miljøgevinst og bidra til å løyse eit avfallsproblem. Forsking på alternative strategiar mot sjukdommar på frukttre og bærplantar er også av stor betyding for ein næring som er svært viktig for landsdelen vår, seier Tengesdal.